I det Herrens år 1997 tok jeg standpunktet og tok imot Hans herlige nåde og kalte meg frelst. Dette skjedde da jeg gikk på folkehøgskolen i Molde. Det var et evangeliseringsteam fra Indremisjonen som besøkte skolen. Jeg kom i spesielt god kontakt med den ene av dem som var med (Tor Ingvald Lauvrak), fordi jeg hadde både sett og pratet med ham før. En av dagene teamet var på skolen sa han at "Det er så godt å være frelst !". Jeg responderte med å si at "det godt kunne være", men at jeg ikke var frelst selv. Da ville han prate med meg om det, og vi fant et rom der vi kunne være alene. Vi pratet sammen en stund, og til slutt fant jeg ut at det var dette som var det eneste rette. Jeg ville bekjenne mine synder og ta imot Guds frelse. Nå er jeg evig takknemlig for at Gud ropte på meg, og at jeg kan få hvile trygt i Hans armer! Og en stor takk til deg, Tor Ingvald! Gud velsigne deg !!!
Nå er jeg medlem, eller tilhørig som det heter, i Frelsesarmeen. Jeg ble først med i menigheten da jeg studerte i Gjøvik, men har hatt god kjennskap til den før det også. Besteforeldrene mine er nemlig med i Frelsesarrneen i Måløy i Sogn og Fjordane. Jeg var også aktivt med i korpset i Lillehammer når jeg studerte der. Der var jeg også med litt som ungdomsleder, og jeg hadde som regel ansvaret for lyden på møtene. Nå er jeg med i korpset i Hamar.
Ellers er jeg med i det kristne studentlaget i Hamar. Her har vi det gøy, med møter annenhver tirsdag. Vi drar også på turer for å ha et godt sosialt samvær.